Veiledning til spørsmålene om venner og kjærester

(scroll for å se hele teksten)
Er venner og kjærester det samme?
Hmmm …. Kanskje det. Litt vanskelig å vite forskjellen på det. Forskjellen ligger i dine følelser.

Veileder bør undersøke om den enkelte har forståelse for egen situasjon.Det bør forklares på en enkel mate hva som definerer et kjærestepar, og det kan settes opp mot hverdagen til den enkelte.
Samtidig kan man gi råd og tips om hvor det kan være mulighet for å treffe drømmedama eller drømmemannen.

Venner: kan du gjøre mange aktiviteter sammen med, som å gå på kino, gå på tur, besøke hverandre osv. Du kan vise vennen din at du er glad i ham/henne ved å gi en god klem, men det er ikke så vanlig at venner kysser hverandre.

Kjærester: er man dersom du og en annen person har veldig gode følelser for hverandre. Begge må ha lyst til å være kjæresten og være enige omå være det. Kjærester kan gifte seg og gjøre akkurat de samme tingene som du gjør sammen med vennene dine. Sa når du har en kjæreste, er det naturlig at du er venn med kjæresten din også. Kysse eller kline er slikt som bare kjærester gjør.
Det er godt å ha en man stoler påa  og føler man kan snakke med og fortelle ting til.

Mange i gruppen utviklingshemmet forteller at de har kjendiser fra TV eller enkeltpersoner i  kongefamilien som kjærester. Dette er ofte en drøm som for mange kan føles virkelig!
Veileders rolle blir her å realitetsorientere den enkelte, men ikke ta fra dem drømmen! Alle har vi dagdrømmer, og det skal man også ha, og vi kan gå å håpe på at noe skal skje.

I slike samtaler er det viktig å få frem budskapet man tenker er viktig for nettopp den målgruppen man sitter sammen med. Kan man for eksempel være kjærester om den andre parten ikke vet noe
om det? Ofte vil man få positivt svar på det! Veileder bør gå gjennom forskjellen mellom bekjente, venner og kjærester sammen med gruppen.

Andre viktige temaer man bør samtale om, er hvordan man behandler hverandre, og hvordan det føles å bli utsatt for noe en ikke ønsker. Følelser er et stort og vanskelig tema, og det er mange måter vi som veiledere kan jobbe på når det gjelder dette, ved bruk av rollespill og vise hvordan
vi uttrykker oss og hvordan det oppfattes.

Rollespill har vist seg å være en god metode for å få samtalen på gli og holde den der. Deltakerne ser hva som blir spilt, de samtaler om det og kommer med forslag til løsninger som prøves ut i rollespillet igjen.

Veileder bør være observant på hva gruppen samtaler om, og hvordan de best mulig kan jobbe seg frem til en løsning. Vær kreativ, bruk deg selv!

to top